eglome

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Tayon-bodje latén « incus », pal voye do tayon-bodje patwès latén * « incudinem » (minme sinse).

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
eglome eglomes

eglome femrin

  1. (foidjreye)gros blokea d’ fier då marixhå (dins ene foidje, wice k’ on bate les fiers co tchôds ki sont foirdjîs).
    • Ene eglome di marixhå.
    • Taper, feri so l’ eglome.
    • Si mete a l’ eglome.
    • Fé bouxhî l’ eglome.
    • Stocaesse et foirt come on tchvå, vos l’ etindroz k’ i fwait bouxhî s’-t eglome do matén al nute, sins låtchî. Joseph Selvais (fråze rifondowe).
    • A l’vole, on cloya l’ouhe dès djîses.
      Li damèdje dès pèzants bayårs
      Qu’apatraf’tît à l’vice a l’vasse,
      Resdondihéve come dès èglomes
      E l’påhûlisté d’ine èglîzeJoseph Mignolet, "Li tchant di m' tere", 1935, p. 40.
    • Mint l' djoû k' intrît-st el foidje,
      On-z oya resdondi
      Li mårtea so l' eglome
      Bouxhant k' po-z assoti
      Louis Lagauche, "L' inmant" (1947), p. 53 (fråze rifondowe).
  2. egloumea d’ fåtcheu.

Ratourneures[candjî]

  1. tiesse deure come ene eglome : il a l’ tiesse foirt deure, c’ est on tiestou.
  2. inte l’ eglome et l’ mårtea : mwaijhe pôzucion, ataké d’ tos costés. On dit eto : inte l’ ouxh et l’ postea. (O3)
  3. ene boune eglome n’ a nén peu do mårtea : on boun ovrî n’ a nén peu d’ l’ ovraedje.
  4. våt mî esse li mårtea k’ l’ eglome (E200)

Parintaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : R13

Ratournaedjes[candjî]

gros blokea d’ fier då marixhå
egloumea Loukîz a : egloumea

    Waitîz eto[candjî]

    Lijhoz l’ årtike eglome so Wikipedia