tof

Èn årtike di Wiccionaire.

Neyerlandès[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Calcaedje di l' ebreu טובbon», «binamé»), pal voye do yidich.

Addjectif[candjî]

addjectif djondrece neute singulî nén defini
+ addjectif sudjetrece
tos les ôtes cas
tof toffe

tof neute

  1. clapant, clapante.
  2. (ome) bon, bråve
  3. (idêye) cråne.

Dischindance[candjî]

Francès d’ Beldjike tof

Francès d’ Beldjike[candjî]

Addjectif[candjî]

tof Modele:o&f-a-fr-BE

  1. clapant, clapante.
    • C'était une soirée tof.
      C' esteut ene clapante shijhe.
  2. (ome) bon, bråve.
    • C'est un type tof.
      C' est on bråve valet; c' est on bon gårçon.
  3. (idêye) cråne.
    • Le stagiaire a encore eu une tof idée.
      Li stadjaire a co yeu ene cråne idêye FrB1

}}