astoker : Diferince etur modêyes

Èn årtike di Wiccionaire.
Contenu supprimé Contenu ajouté
-astokete
Aucun résumé des modifications
Roye 33: Roye 33:


[[Imådje:astoke.jpg|thumb|l'&nbsp;astoke so on [[brabant]] (djaenès fletches) <small>(poirtrait saetchî pa L. Mahin).</small>]]
[[Imådje:astoke.jpg|thumb|l'&nbsp;astoke so on [[brabant]] (djaenès fletches) <small>(poirtrait saetchî pa L. Mahin).</small>]]

| <FONT COLOR="#ff0000"><B>astoke</B></FONT> [f.n.]

<B>1.</B> pitit boket d'&nbsp;bwès, di fier, evnd po-z astoker ene sacwè. <I>Metoz ene astoke a l'&nbsp;rowe di drî.</I> <I>Li tåve hosse, metoz lyi ene pitite astoke.</I> rl a: [[ablo]]. <span lang=fr>F. cale, arrêt.</span>

<B>2.</B> [[budea]], sitançon. <I>Les maçons ont metou des astokes po fé l'&nbsp;finiesse.</I> <span lang=fr>F. étai, étançon.</span>

<B>3.</B> (mot d'&nbsp;carioteu) boket d'&nbsp;fier, k'&nbsp;on poze ene djîsse dissu po fé levî (pont d'&nbsp;aspoye do levî). <I>Metoz ene astoke padzo m'&nbsp;levî.</I> <span lang=fr>F. point d'appui.</span>

<B>4.</B> (v. m. d'&nbsp;cinsî) pîce del tcherowe, k'&nbsp;astoke li rîsse après l'&nbsp;håye.

Disfondowes: <span lang=wa-feller><B>astoke</B>, ascote, astotche</span>.

Modêye do 11 avri 2010 à 09:02

Imådje:astoker.jpg
On-z a astoké les bwès a l' åbe, po ls arindjî e lignire (poirtrait saetchî pa L. Mahin).

astoker (codjowaedje)

I. [v.c.]

1. aspoyî astok. Dj' a astoké li schåle siconte del moye. Li cerijhî est astoké å meur. Al soyreye, tchaeke ovrî si tneut astoké ås comandes di s' machine. On-z astokéve les bwès å prumî på, po les arindjî e coides. F. poser, appuyer.

2. sitançner (mete on stok po k' ene sacwè n' toume nén). On-z a dvou astoker l' meur di m' monnonke: on bea djoû, i nos åreut vnou djus sol cabu. rl a: abuder. Po rintrer li tcherêye al gregne, i faleut bihairder: adon, on l' astokeut avou des fonnes. F. étayer, étançonner, affermir.

3. mete on baston astok d' ene plante, d' èn åbe, por lu (leye) crexhe bén droet, u n' nén ployî. I fårè astoker l' biyokî témint k' i gn a des biyokes. rl a: sitiper. F. tuteurer.

4. sotni, fé tni comifåt, fé tni astok. Dj' a astoké l' moye avou des budeas. Astokez bén l' gamene dins s' tcheyire; totaleure, ele va vni al valêye. F. consolider, soutenir, fixer, maintenir, assujettir.

5. mete ene astoke po ene rowe, ene schåle, evnd. èn pus saveur bodjî. Astokez deus des rowes di l' oto, divant di mete vosse crik. Astoke li tchår, po k' i n' dischinde nén l' rampe tot seu ! Astokez bén vosse schåle po n' nén vni djus. Il ont astoké les ouxhs et les fniesses. F. caler.

6. (imådjreçmint) mete (ene sakî) astok, et k' i n' sait pus cwè dire. Ele pinséve fé d' ses airs, mins dji l' a astoké k' ele n' a pus rén seu dire. >> astoker (ene sakî) conte li meur: lyi clawer l' betch.

7. diner des bounès råjhons. I vos fåt astoker voste idêye avou des contes et des chifes; ôtmint, c' est tos ragadlaedjes ! F. étayer (un raisonnement).

II. s' astoker (a, conte, après) [v.pr.]

1. si mete astok (a ene sacwè), po n' nén toumer, po s' rischaper, evnd. I s' a astoké conte li pegnon. I s' astoként todi après l' meur di l' eglijhe; on lzî djheut: t' as peu ki l' meur ni toume, hê valet ? rl a: s' aspoyî, s' askeuter. F. s'appuyer (à, contre).

2. esse astok di, esse dilé. Astokés a l' eglijhe, vs avîz l' presbitere d' on costé, et l' môre di l' ôte.

3. trebouxhî, vini buker siconte di. Dji m' a astoké conte ene pire. F. trébucher, buter.

4. (imådjreçmint) si mete å rcoet des rascråwes tot ramassant des cwårs assez po bén viker. F. s'enrichir. rl a: sitok, astok, distoker.

Disfondowes: astoker, astokè, astokî, astoki, ascoter, astotchî, astotcher, astotchè, astotchi.

Imådje:astoke.jpg
l' astoke so on brabant (djaenès fletches) (poirtrait saetchî pa L. Mahin).