beur
Walon (Rifondou)[candjî]
Sustantif[candjî]
singulî | pluriyal |
---|---|
beur | beurs |
beur omrin
- bodje d' èn åbe
- (El soyreye), on n' oyeut k' ça: ene lame rinaker cobén so on beur, pu hemter tot do long, winkyî afeye, et come sounter cwand ene vineut a rén, å dbout, divant di s' renonder — Auguste Laloux, Li curè d’ Sautau (fråze rifondowe).
- Ci Jan di Weer, ci dislweyål, s' irè djeter dvins on beur— w:Li Salazår lidjwès (vî scrijhaedje) (fråze rifondowe).
- pousse d' ene houyire.
- Loukîz l’ toet : l’ pus ledjire lavasse
Passe houte, ç’ n’ est k’ ene pelote di strin ;
Ene mate crouweur scheut dvins les rins
Et, come èn on beur, i fwait sombe ! — Martin Lejeune, Bultén del Societé d' Lidje, "Lu pauve ome èt l’amoûr", tome 43, p. 140 (fråze rifondowe).
- Loukîz l’ toet : l’ pus ledjire lavasse
Ratourneures[candjî]
Parintaedje[candjî]
Sinonimeye[candjî]
Dischindance[candjî]
- Francès : bure
Ortografeyes[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :