benoet
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Tayon-bodje latén « benedictus » (minme sinse).
Prononçaedje
[candjî]- AFE :
- diferins prononçaedjes : /bɛ.ˈnøː/ (betchfessî oe)
- prononçaedje zero-cnoxheu : /bɛ.ˈnwɛ/
- Ricepeures : be·noet
Addjectif
[candjî]| singulî | pluriyal | |
|---|---|---|
| omrin | benoet | benoets |
| femrin atribut | benoete | benoetes |
| femrin epitete (todi padvant) |
benoete | benoetès |
benoet omrin (come addjecif djondrece, todi metou padvant l’ no)
- (vî mot) (mot d’ rilidjon) k' a stî beni.
- Ene fråze d’ egzimpe est co a radjouter.
- (vî mot) (imådjreçmint) ki vént-st a pont.
- Ouy, Moyete dispåd co s’ fristé et s’ benoet ôlmint ; — Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.22 (fråze rifondowe).
- (vî mot) ahåyant.
- Et dji rvoe m' pere, si caressant,
Nos ahouter d' ses bons conseys,
Et m' mame, todi corant-lançant
Po nos rinde pus benoete li veye ! — Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.87, Li tchanson dèl wåmîre (1929) (fråze rifondowe).
- Et dji rvoe m' pere, si caressant,
Parintaedje
[candjî]Mots d’ aplacaedje
[candjî]Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :
Ratournaedjes
[candjî]k' a stî beni
ki vént-st a pont
Francès : béni (fr), merveilleux (fr), formidable (fr)