côpant
Apparence
Pårticipe prezintrece
[candjî]côpant (nén candjåve)
- Do viebe « côpant »
- Dji so l' ci, derit i, k' on bouxhe a côps d' baston,
Et ki mourrè di måle moirt tot côpant droet si aroye. — Joseph Mignolet, "Fleûrs di prétins", p.90 (1929), "Li Bon Diu èt l’èfant" (1916) (fråze rifondowe). - Waitîz di bén vos etinde e côpant. — Jean-Jacques Gaziaux (fråze rifondowe).
- Dji so l' ci, derit i, k' on bouxhe a côps d' baston,
Addjectif
[candjî]| singulî | pluriyal | |
|---|---|---|
| omrin | côpant | côpants |
| femrin padrî | côpante | côpantes |
| femrin padvant | côpante | côpantès |
côpant omrin (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)
- ki côpe.
- Li coutea est côpant. — Motî Léonard (fråze rifondowe).
- hagnant.
- Li vint est côpant. — Motî Léonard (fråze rifondowe).
- Evoye ås prumirès aireurs, avou l’ pezante tcherete, atot rôguiant leu coixhant resploe so les tiers et dvins les oirbires, e plin timpesse, e deur hourlea, å broûlant solo, al côpante bijhe, - cåzu sins rla, ciete sins ene aswadje. — Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.19 (fråze rifondowe).
Sinonimeye
[candjî]froed et setch
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
- côpant : C1
E rfondou walon :
Ratournaedjes
[candjî]Sustantif 1
[candjî]| singulî | pluriyal |
|---|---|
| côpant | côpants |
côpant omrin
- (mot d’ cwårdjeu) cwårdjeus po côper.
- Aveur do côpant. — Motî Léonard (fråze rifondowe).
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
- côpant : C1
E rfondou walon :
Ratournaedjes
[candjî]Sustantif 2
[candjî]| singulî | pluriyal |
|---|---|
| côpant | côpants |
côpant omrin
- boket d' schene broûlé dvins l' feu.
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :
Ratournaedjes
[candjî]boket d' schene broûlé dvins l' feu
Francès : morceau de bûche consumé dans l'âtre (nén ratournåve direk e francès)