Aller au contenu

côpant

Èn årtike di Wiccionaire.

Pårticipe prezintrece

[candjî]

côpant (nén candjåve)

  1. Do viebe « côpant »
    • Dji so l' ci, derit i, k' on bouxhe a côps d' baston,
      Et ki mourrè di måle moirt tot côpant droet si aroye. Joseph Mignolet, "Fleûrs di prétins", p.90 (1929), "Li Bon Diu èt l’èfant" (1916) (fråze rifondowe).
    • Waitîz di bén vos etinde e côpant. Jean-Jacques Gaziaux (fråze rifondowe).

Addjectif

[candjî]
singulî pluriyal
omrin côpant côpants
femrin padrî côpante côpantes
femrin padvant côpante côpantès

côpant omrin (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)

  1. ki côpe.
  2. hagnant.
    • Li vint est côpant. Motî Léonard (fråze rifondowe).
    • Evoye ås prumirès aireurs, avou l’ pezante tcherete, atot rôguiant leu coixhant resploe so les tiers et dvins les oirbires, e plin timpesse, e deur hourlea, å broûlant solo, al côpante bijhe, - cåzu sins rla, ciete sins ene aswadje. Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.19 (fråze rifondowe).

Sinonimeye

[candjî]
ki côpe
froed et setch

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • côpant : C1

Ratournaedjes

[candjî]
ki côpe
froed et setch

Sustantif 1

[candjî]
singulî pluriyal
côpant côpants

côpant omrin

  1. (mot d’ cwårdjeu) cwårdjeus po côper.

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • côpant : C1

Ratournaedjes

[candjî]
cwårdjeus po côper

Sustantif 2

[candjî]
singulî pluriyal
côpant côpants

côpant omrin

  1. boket d' schene broûlé dvins l' feu.

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
boket d' schene broûlé dvins l' feu
  • Francès : morceau de bûche consumé dans l'âtre (nén ratournåve direk e francès)