Aller au contenu

clapant

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

Do viebe « claper » avou l’ cawete « -ant »; li sinse di l' addjectif vént d' l' idêye di fé claper l' linwe pol vanter.

Prononçaedje

[candjî]

Pårticipe prezintrece

[candjî]

clapant (nén candjåve)

  1. pårticipe prezintrece do viebe « claper ».
    • C’ est l’ ouxh, e clapant, k’ el a rtiré d’ ès-n assoupixhmint. Motî d’ Nivele (fråze rifondowe).

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • clapant : O4 (a « assoupich’mint »)

Addjectif

[candjî]
singulî pluriyal
omrin clapant clapants
femrin padrî clapante clapantes
femrin padvant clapante clapantès

clapant omrin (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)

  1. foirt bea, foirt tchôd, tot djåzant do solea.
    • I fwait on clapant solea.
  2. bea ådla.
    • Vos avoz la ene clapante måjhone.
  3. bon a magnî, a boere.
    • On vî clapant borgogne; on clapant peket.
    • Les plats avént rôlé, l' diner saetchive so s' fén,
      On aveut beu do clapant vén. Joseph Kinable, Les crostillons, 1889, Li spot da Mareie, p.16 (fråze rifondowe).
    • Ele lyi sierva do bolant cafè; a ! ci n' esteut nén del lapete; il esteut si clapant k' endè boeva cwate grandès djates. Jean-Pierre Dumont (fråze rifondowe).
    • Vosse boure hin, mwaisse, c' est do clapant, et vosse crå stofé a stî fwait pa ene mwaisse cinsresse Louis Pierrard (fråze rifondowe).
  4. foû mezeure, nouzome.
    • clapante tchedje ki vs avoz la tcherdjî !
  5. cråne, bén tuzé.
    • La ene clapante afwaire, louke, ti !
    • Come on bon mwaisse di sociolodjeye, il a dné ene clapante esplikêye do fenominne do teyåte e walon Yves Paquet (fråze rifondowe).
    • E 1970, après 140 ans d' margayes cominåltaires, les politikîs decidît di mete so pî èn estat federål; ci fourit ene clapante idêye paski ça n' poleut pus continouwer durer insi — Jean-Claude Somja (fråze rifondowe)..
  6. bén plaijhant.
    • C’ e-st on clapant djinti ptit moxhon, alez, po sognî s’ niyå, et s’ n’ a t i vormint k’ lu po-z î mete li mwin ! Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.4 (fråze rifondowe).
    • Nos avans passé ene clapante shijhe: cråsse eurêye, bounès botayes et riyotreyes: tolmonde esteut sol houptiket. Paul-Henri Thomsin (fråze rifondowe).
    • Dji vos sohaite ene clapante anêye 1998 — Jacques Werner (fråze rifondowe).
    • La on clapant complumint !
    • C' est ene clapante djonne feye.
  7. (tot djåzant å rvier) hagnant, zinglant.
    • La ene clapante replike, ça lyi est bon.
  8. placant (ki plake).

Ratourneures

[candjî]
  1. fé clapant i fwait foirt tchôd (divant l' ouxh å solea, dins ene tchambe trop tchåfêye).
  2. end aveur ene clapante esse fén sô.

Sinonimeye

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
foirt tchôd solea
bea ådla
bon a magnî, a boere
foû mezeure, nouzome
cråne, bén tuzé
placant

Adviebe

[candjî]

Modele:-advwa- clapant omrin

  1. tot, tote.
    • on clapant noû costume.
    • ene clapante oto.

Sinonimeye

[candjî]

pår, tot; Loukîz a : « foirt »

Ratournaedjes

[candjî]
tot