djet

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : djès, djè.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Svierba do viebe « djeter »

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
djet djets

djet omrin

  1. (fizike) stritchaedje di likide, di gåz.
    • I vént on djet wapeur foû do boutchon, et ça shofele D.T.W (fråze rarindjeye).
  2. (mot d’ medcén) stritchaedje do sonk foû d' ene artere.
    • Il a vnou on djet d' sonk foû del coixheure D.T.W.
  3. (mot des cotlîs) riboutaedje di coxhes so èn åbe ås fruts, sol vegne.
    • I gn a des pronnes a tos les djet di m' pronnî D.T.W.
  4. (botanike) djonne djeton ki rexhe foû del tere.
    • L’ameûr fait hoûzer l’ ho, qui sclate è deûs bokèts :
      ine pitite rècinète, on rin, crèh è baheûr,
      tot fant qu’on djèt s’èlîve èt trawe li dègn di d’zeûr
      Henri Simon, Li pan dè Bon Diu, Li sûrdèdje.
  5. (mot d' moxhî) deujhinme djonnea ki vént foû del minme tchetoere.
  6. (imådjreçmint) ovraedje k' on fwait d' on plin côp.
    • Il a scrît s' lete d' on seu djet D.T.W (fråze rarindjeye).

Parintaedje[candjî]

Mots d’ aplacaedje[candjî]

Sinonimeye[candjî]

E cisse pådje ci, n’ a pont d’ ratournaedje pol mot. El pôrîz radjouter, s’ i vs plait ? Come çoula, l’ årtike rissereut d’ adrame.