Aller au contenu

e-n erî

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

Shûte des mots : « e-n » + « erî »

Advierbire

[candjî]

e-n erî

  1. padrî.
    • On pas e-n avant et l' ôte e-n erî. Motî Forir (fråze rifondowe).
    • Avou s' hôte calote so l' oreye,
      Mondêye endè va, tot hictant,
      Hinkeplink, ossu roed k' ene beye,
      Hop e-n erî, hop e-n avant ! Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.141, Mon’dêye (1926) (fråze rifondowe).
  2. tårdou.
    • Dji so-st e-n erî dvins mes ovraedjes. Motî Haust (fråze rifondowe).

Ratourneures

[candjî]
  1. aler e-n erî : rescouler.
  2. toumer e-n erî : toumer so si screne.

Contråve

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
padrî
cou-z å hôt
tårdou

Sustantivire

[candjî]
singulî pluriyal
e-n erî e-n erîs

e-n erî omrin

  1. (mot d’ economeye) desse.
    • Elle a ses e-n erîs dvins tos les botikes. Motî Haust (fråze rifondowe).

Ratourneures

[candjî]
  1. lever ses e-n erîs : raveur ses cwårs prustés.

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
desse