groûler
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Tayon-bodje latén « grunnire » (minme sinse), avou on ridaedje N/L, çou ki dene on mot avou l’ cawete di codjowaedje « -er » des viebes.
Prononçaedje
[candjî]- AFE :
- diferins prononçaedjes : /ɡʀuː.ˈle/ /ɡʀuː.ˈlɛ/ /ɡʀyː.ˈle/
- prononçaedje zero-cnoxheu : /ɡʀuː.ˈle/
- Ricepeures : groû·ler
Viebe
[candjî]groûler (v. sins coplemint) (1ire troke) (codjowaedje)
- (brut) fé on fond brut del goidje, sins disserer les dints.
- On vént å monde, troes cwårt do tins E breyant ; on tchoûle et on tchoûle ; El vizaedje ratchitchî, on groûle ; Come s’ on n’ sereut djamåy contin. — « Malton », El Bourdon, lº 1, setimbe 1949, p. 5..
- (brut) fé on sourd mançant brut del goidje, tot djåzant do tchén, do liyon.
- N' alez nén trop près d' on tchén ki groûle. — Motî Forir (fråze rifondowe).
- Come s’ ele voleut dire : « Awè, djans, dji vs voe voltî ! » å pôve mivé ki groûle tot sayant di s’ kitoirtchî foû d’ l’ atelêye po-z aler boere å rew, fougnî e-n on batch ou l’ ôte ou fé s’ sokete el xhorote. — Arthur Xhignesse, Boule-di-Gôme, 1912, p.9 (fråze rifondowe).
- Li diåle, cwand dj' m' aprepyive di leye,
Si grand tchén, k' a des brokes di leu,
Groûléve sor mi come so on moudreu. — Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.41, È pré dès monteûs (1934) (fråze rifondowe). - Tes omes k' ont passé cial tot fjhant l' pôlet l' madoûle
Po sayî d' nos emacraler,
N' ont nén compris ki l' djoû k' on liyon groûle
Il est bén målåjhey a-z andoûler ! — Louis Lagauche, L'aimant, Ås walons, (1947), p. 120 (fråze rifondowe). - On-z atindeut nos boyeas ttafwaitmint vudes groûler disk’ åd dibout do tchmin. — Noëlla Martin.
- Et s’ i lyi prind d’ groûler télfeye Et d’ emonter avou l’ måle bijhe K’ ashofele do waeraxhe payis, I n’ lyi deure ki l’ valeur d’ ene brijhe. — Henri Bragard, cåzant d’ l’ aiwe di Wårtchene.
- (brut) fé on sourd brut.
- Li vinte ki groûle dit ene paskeye k’ on-z ôt åd dizeur di tos les resploes. — Arthur Xhignesse, Bwègnes mèssèdjes èt p'titès gotes, (1905), p.15 (fråze rifondowe).
- (pus stroetmint) tot djåzant del tonire.
- Li tonire ki groûle. — Motî Forir (fråze rifondowe).
- (v. sins djin) fé des bruts d' vinte.
- Li vinte mi groûle, dji n' sai çou k' dj' a. — Motî Forir (fråze rifondowe).
Parintaedje
[candjî]Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :
Ratournaedjes
[candjî]fé on sourd mançant brut del goidje, tot djåzant do tchén, do liyon
fé on sourd brut, po des sacwès
Categoreyes :
- Mots do walon
- Walon
- Mots do walon vinant do latén
- Mots do walon avou on ridaedje N/L
- Viebes do walon avou l' cawete -er
- Mots do walon di deus pîs
- Viebes do walon
- Viebes do walon ki s' codjowèt come bouter
- Motlî do walon po les bruts
- Mots ki sont dins l' motlî Lejoly d' Ôvîfa
- Mots ki l' rifondowe est dins l' motlî Lejoly d' Ôvîfa