hik et hak
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Eprontaedje di l’ almand « hickeln » ou do neyerlandès « hikkelen » (minme sinse).
Advierbire
[candjî]hik et hak (nén candjåve)
- ni foirt bén ni totafwait må.
- Elle endè va hik et hak. — Motî Haust (fråze rifondowe).
- tot rotant foû scwere, håre et hote.
- Et hik et hak, et loye et loye,
Mins les madames k' i vént do fé,
Mi djhèt k' ascoxhe po muzurer l' voye.
Bardaf ! Evoye, tot long ståré ! — Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.141, Mon’dêye (1926) (fråze rifondowe).
- Et hik et hak, et loye et loye,
Ratourneures
[candjî]ni foirt bén ni totafwait må
tot rotant foû scwere, håre et hote
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
- hic èt hac : E1, JDess
- hikèhak : E1
- hic-èt-hac : E170
Ratournaedjes
[candjî]ni foirt bén ni totafwait må
Francès : tellement quellement (fr), couci-couça (fr)
tot rotant foû scwere, håre et hote
Francès : clopin-clopant (fr)