Aller au contenu

hik et hak

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

Eprontaedje di l’ almand « hickeln » ou do neyerlandès « hikkelen » (minme sinse).

Advierbire

[candjî]

hik et hak (nén candjåve)

  1. ni foirt bén ni totafwait må.
    • Elle endè va hik et hak. Motî Haust (fråze rifondowe).
  2. tot rotant foû scwere, håre et hote.
    • Et hik et hak, et loye et loye,
      Mins les madames k' i vént do fé,
      Mi djhèt k' ascoxhe po muzurer l' voye.
      Bardaf ! Evoye, tot long ståré ! Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.141, Mon’dêye (1926) (fråze rifondowe).

Ratourneures

[candjî]
ni foirt bén ni totafwait må
tot rotant foû scwere, håre et hote

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
ni foirt bén ni totafwait må
tot rotant foû scwere, håre et hote