Aller au contenu

invité

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : invite.

Prononçaedje

[candjî]

Loukîz a : « inviter »

Pårticipe erirece

[candjî]
  1. pårticipe erirece omrin do viebe del prumire troke: «inviter»

Addjectif

[candjî]
singulî pluriyal
omrin invité invités
femrin padrî invitêye invitêyes
femrin padvant invitêye invitêyès

invité omrin

  1. houkî po fé hôt dvins ene sacwè.
    Ene fråze d’ egzimpe est co a radjouter.

Mots vijhéns

[candjî]

Ratournaedjes

[candjî]
houkî a fé hôt dvins ene sacwè

Sustantif

[candjî]
singulî pluriyal
invité invités

invité omrin

  1. onk k' est houkî a fé hôt dvins ene sacwè.
    • Ouy nosse grande famile walone,
      Fire di n' vey manker personne,
      Preye tos ls efants di s' måjhone
      Do fé hôt dvins ls invités. Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.136, Nosse 55me djama (1931) (fråze rifondowe).
    • So ç' tins la, les prumîs invités al fiesse intrént e l' grande såle tapissêye di bleuwès invités. Joseph Mignolet, dins « L' amour a l' Alambra », p. 55 (fråze rifondowe).

Mots vijhéns

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • invité : S0

Ratournaedjes

[candjî]
onk k' est houkî a fé hôt dvins ene sacwè