merviyeus
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Bodje « merveye », avou l’ cawete « -eus », lu-minme eprontaedje do francès « merveilleux ».
Addjectif
[candjî]| singulî | pluriyal | |
|---|---|---|
| omrin | merviyeus | |
| femrin padrî | merviyeuse | merviyeuses |
| femrin padvant | merviyeuse | merviyeusès |
merviyeus omrin (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)
- ki fwait ewaerer pa si ahåyance.
- Aveur èn esprit merviyeus. — Motî Forir (fråze rifondowe).
- C' est ene merviyeuss afwaire. — Motî Forir (fråze rifondowe).
- Ké merviyeus tåvlea ! Et l' concert, don, mes djins :
Fåbites, pénsons, lignroûs, respounés dvins les håyes,
Tchantént l' amour, l' aweure, li loumire, li doûce påye. — Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.28, Porminåde d'osté (1937) (fråze rifondowe).
- ki trefile do saveur çou k' end est.
- Dji so merviyeus do sepi çou k' end avénrè. — Motî Haust (fråze rifondowe).
Parintaedje
[candjî]Sinonimeye
[candjî]ki fwait ewaerer pa si ahåyance
ki trefile do saveur çou k' end est
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :
- merviyeus, merviyeuse : R10 (lére)
Ratournaedjes
[candjî]ki fwait ewaerer pa si ahåyance
Francès : merveilleux (fr), admirable (fr), miraculeux (fr)