on tchet piede bén ses poyaedjes, mins i n’ scheut nén ses laidès manires
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Shûte des mots : « on » + « tchet » + « piede » + « bén » + « ses » + « poyaedjes » + « mins » + « i » + « n’ » + « scheut » + « nén » + « ses » + « laidès » + « manires »
Spot
[candjî]on tchet piede bén ses poyaedjes, mins i n’ scheut nén ses laidès manires
- on metchant saye di fé l' vayant, mins si metchansté rivént tofer.
- MELIYE. - Ni djåzez nén insi, vos m' fjhoz del poenne, avou l' tins ses målès idêyes pasront.
DJEDJENE. - On vî tchet piede bén ses poyaedjes, ki n' piede nén ses manires. — Antoine Bouhon, Les Brixhes da Gèrâ, 1900, sinne XII, p.29-30 (fråze rifondowe).
- MELIYE. - Ni djåzez nén insi, vos m' fjhoz del poenne, avou l' tins ses målès idêyes pasront.
Ôtes sicrijhas
[candjî]
Loukîz a : « l’ oûsse piede ses poys, mins nén ses manires »
Ortografeyes
[candjî]Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
- on tchèt pièd′ sès poyèdjes, mins i n’ heût nin sès lêdès manîres : SpE10 p. 71 (2inme ed.)