serwî
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Disfôrmaedje di « serurrî », avou l’ cawete « -î ».
Prononçaedje
[candjî]- AFE :
- diferins prononçaedjes : /sɛʀ.ˈwiː/ (betchfessî å)
- prononçaedje zero-cnoxheu : /sɛʀ.ˈwiː/
- Ricepeures : ser·wî
Sustantif
[candjî]| singulî | pluriyal | |
|---|---|---|
| serwî | serwîs |
serwî omrin
- (no d’ mestî) onk ki monte et rtape les seres.
- Li botike d' on serwî. — Motî Forir (fråze rifondowe).
- Mme PÎMÅYE. Mi fi n’ est nén serwî savoz, c’ est on docteur dvins les biesses. — Louis Lagauche, Cåse d'on comichonaire, 1904, p.35 (fråze rifondowe).
- L' av bén cnoxhou, Noyé l' serwî ?
C' esteut l' pus bråve ome do payis. — Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.68, Rimimbrance (1920) (fråze rifondowe).
Parintaedje
[candjî]Ortografeyes
[candjî]Ratournaedjes
[candjî]onk ki monte et rtape les seres
Francès : serrurier (fr)
Neyerlandès : slotenmaker (nl)