Aller au contenu

tarlatêye

Èn årtike di Wiccionaire.

Prononçaedje

[candjî]

Pårticipe erirece

[candjî]
singulî pluriyal
omrin tarlaté tarlatés
femrin tarlatêye tarlatêyes

tarlatêye femrin

  1. femrin pårticipe erirece (fok dins ene fråze al vwès passive), do viebe : « tarlater ».
    • Elle a stî tarlatêye mwints côps do bea-pere.

Ratournaedjes

[candjî]
tarlatêye

Etimolodjeye

[candjî]

Bodje « tarlat- », bodje A do viebe « tarlater » avou l’ cawete di codjowaedje « -êye ».

Prononçaedje

[candjî]

Codjowas

[candjî]

tarlatêye

  1. tarlate ; indicatif prezintrece, prumire et troejhinme djins do singulî, do viebe « tarlater ».
    • C’ es-st å tour del djonesse, ki l’ egzimpe a dlahî :
      Dispôy vola ene hapêye, èle sint ses djambes frumhî
      Et, sins wêster, s’ ènonde so l’ êr k’ on tarlatêye.
      Henri Simon.
    • I tarlatêye, d'å matin al nute, i n' sét qwè lu même. Motî d’ Vervî.
  2. tarlate ; kimandeu prezintrece, deujhinme djin do singulî, fôme camaerådrece, do viebe « tarlater ».
    • Tchante èt hufèle èt tarlatêye, pusqui
      Vo t’ la tot seû è cisse carimadjôye ;
      I-n-a nou meûs si bê qui l’ meûs d’avri.
      Robert Grafé.

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • tarlatêye : E34

Ratournaedjes

[candjî]

Loukîz a : tarlate.