moenne-brut

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Aplacaedje di : moenne (do viebe moenner) et brut.

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
moenne-brut

moenne-brut omrin et femrin (nén candjåve)

  1. onk (ene) ki fwait bråmint do brut.
    • Tins k’ les moenne-brut tchictént, dins l’ eglijhe, on-z aprestéve totafwait. Bernard Louis (fråze rifondowe).
    • El prezince d’ on gaviot mey guerlot et moenne-brut lyi a rindou d’ l’ ôdace eyet cwand l’ mwaisse-porion a apelé les omes ki lyi fjhént l’ prumire coplêye, il aveut l’ cour trankile. Léon Mahy, Padzo ene belefleur (fråze rifondowe).

Ratournaedjes[candjî]

moenne-brut