veritåve

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Calcaedje do francès « véritable » çou ki dene on mot avou l’ cawete « -åve ».

Prononçaedje[candjî]

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin veritåve veritåves
femrin padrî veritåve veritåves
femrin padvant veritåve veritåvès

veritåve (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)

  1. (metou padrî) ki c’ est l’ veur, tot djåzant d’ èn etrevén.
    • C’ est ene tchôze di veritåve K’ il a ouy nexhou dvins on ståve. Noyé walon (fråze rifondowe).
  2. (metou purade padvant) ki ci n’ est nén on fås, tot djåzant d’ ene sacwè.
    • I gn aveut foû d’ zels des veritåvès gazetes, ki djåzént come des årmonaks, et å corant d’ tot çou k’ s’ aveut passé inte di Mouze et d’ Aiwe d’ Oûte. Jean-Pierre Dumont (fråze rifondowe).
    • Li voye di tere divneut la ene veritåve trouflire, et les rowes del tcherete s’ efoncît e wachisse. Paul Renson (fråze rifondowe).
    • Bref, on åreut dit del veritåve pea come do vroûl. Raymond Dambly (fråze rifondowe).
    • C’ esteut-st on veritåve adjeyant. Marcel Hicter (fråze rifondowe).

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

ki c’ est l’ veur
ki ci n’ est nén on fås