Aller au contenu

crené

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : crène.

Etimolodjeye

[candjî]

Do viebe « crener », avou l’ cawete di codjowaedje «  ».

Sustantif

[candjî]

crené omrin

  1. sôre di soucré mitchot, avou on crin e mitan, metou sol longueur, k' on magnive voltî ås etermints.
    • Les bounès wåfes et les crenés si plinnes di boure ki po goter (Simon li Scrinî).
  2. conin (seke del feme). F. con, vulve.

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
sôre di soucré mitchot
seke del feme

Pårticipe erirece

[candjî]

crené

  1. Do viebe « crener »
    Ene fråze d’ egzimpe est co a radjouter.

Addjectif

[candjî]
singulî pluriyal
omrin crené crenés
femrin padrî crenêye crenêyes
femrin padvant crenêye crenêyès

crené omrin; (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)

  1. findou (tot djåzant d' on minton).
    • On ptit crené minton si distaetche,
      Sol djonne gorlete di nosse hopea Martin Lejeune, “ Œuvres lyriques du poète Martin Lejeune” p.135, « L’ andje dèl têre » (fråze rifondowe).

Sinonimeye

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
k' a må do nén fé ene sacwè comifåt divant tertos