Aller au contenu

cwér

Èn årtike di Wiccionaire.

Prononçaedje

[candjî]

Sustantif

[candjî]

cwér

  1. coir.
    • Lès-oûhês, tot foû d’ zèls, aband’nèt leû niyêye,
      s’èvolèt tot pîlant, dismètant qu’eune a eune
      lès ramayes s’abatèt djus dè bôr covrou d’ plåyes,
      qui drèsse fîr’mint so l’ cîr si cwér tot mèsbrudjî.
      Henri Simon.
    • Li cwér è-n èrî, li djambe sitindowe,
      I s’ tinèt pol min, presses po l’  » avant-deus « ,
      Et, cwand l’ cwér sone, vola k’ ènnè vont.
      Henri Simon.

Sipårdaedje do mot

[candjî]

w. do Levant