glaire

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
glaire glaires

glaire omrin et femrin

  1. (mot d’ medcén) spès likide ki vént d' ådvins do coir.
  2. (mot d’ zolodjeye) blanc (d' oû).
    • On brouyård, espès come on glaire d' oû, vént blefer sol cayô ki sûne Franz Dewandelaer (fråze rifondowe).

Parintaedje[candjî]

glairieus

E cisse pådje ci, n’ a pont d’ ratournaedje pol mot. El pôrîz radjouter, s’ i vs plait ? Come çoula, l’ årtike rissereut d’ adrame.