groûler

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Tayon-bodje latén « grunnire » (minme sinse), avou on ridaedje N/L, çou ki dene on mot avou l’ cawete di codjowaedje « -er » des viebes.

Viebe[candjî]

groûler (v. sins coplemint) (1ire troke) (codjowaedje)

  1. (brut) fé on fond brut del goidje, sins disserer les dints.
    • On vént å monde, troes cwårt do tins E breyant ; on tchoûle et on tchoûle ; El vizaedje ratchitchî, on groûle ; Come s’ on n’ sereut djamåy contin. — « Malton », El Bourdon, 1, setimbe 1949, p. 5..
  2. (brut) fé on sourd mançant brut del goidje, tot djåzant do tchén, do liyon.
    • On-z atindeut nos boyeas ttafwaitmint vudes groûler disk’ åd dibout do tchmin. Noëlla Martin.
    • Et s’ i lyi prind d’ groûler télfeye Et d’ emonter avou l’ måle bijhe K’ ashofele do waeraxhe payis, I n’ lyi deure ki l’ valeur d’ ene brijhe. Henri Bragard, cåzant d’ l’ aiwe di Wårtchene.

Parintaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

fé on brut ki vént d’ inte les dints
fé on sourd mançant brut del goidje, tot djåzant do tchén, do liyon
fé on sourd brut, po des sacwès