gayoûle

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (sistinme Feller)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Bodje « gay- » (come gayole) avou l’ cawete « -oûle ».

Sustantif[candjî]

gayoûle femrin

  1. gayole.
    • — On brogn’rè l’Tempe, pusqu’i dit qu’Diu n’acompte qui l’åme:
      Brèya st-on djâle qu’aveût st-ine tignasse di lurson.
      Et l’såle — gayoûle di påpigåyes
      Qu’on baraquî man’cèye —
      S’impliha d’èclameûrs… Joseph Mignolet, "Li tchant del croes", 1932, p. 81.

Sipårdaedje do mot[candjî]

w. do Levant

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • gayoûle : E1