kerele
Apparence
Etimolodjeye
[candjî]Tayon-bodje latén « querela » (minme sinse)
Prononçaedje
[candjî]- AFE :
- diferins prononçaedjes : /kɛ.ʀɛl/ /ka.ʀɛl/
- prononçaedje zero-cnoxheu : /kɛ.ʀɛl/
- Ricepeures : ke·rele
Sustantif
[candjî]| singulî | pluriyal |
|---|---|
| kerele | kereles |
kerele femrin
- moumint la k' on s' kerlêye.
- Et pwis, so foirt pô d' tins, i crexhe ene grande kerele— Édouard Remouchamps, Bultén del Societé d' Lidje, Bulletin de 1858, « Li savtî », 77-143 (fråze rifondowe).
- Toplin pus tård, cwand on n’ a pus oyou nou brut et nole kerele el djîsse, cwand Bâtisse ronfléve, et k’ tote li måjhone fjheut come Batisse. — Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.31 (fråze rifondowe).
Ratourneures
[candjî]- si meler d' ene kerele
- cweri kerele
- ene kerele d' Almand