kerele

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Tayon-bodje latén « querela » (minme sinse)


Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
kerele kereles

kerele femrin

  1. moumint la k' on s' kerlêye.
    • Et pwis, so foirt pô d' tins, i crexhe ene grande kerele— Édouard Remouchamps, Bultén del Societé d' Lidje, Bulletin de 1858, « Li savtî », 77-143 (fråze rifondowe).

Ratourneures[candjî]

  1. si meler d' ene kerele
  2. cweri kerele
  3. ene kerele d' Almand

Parintaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

kerele