Aller au contenu

kerele

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

Tayon-bodje latén « querela » (minme sinse)

Prononçaedje

[candjî]

Sustantif

[candjî]
singulî pluriyal
kerele kereles

kerele femrin

  1. moumint la k' on s' kerlêye.
    • Et pwis, so foirt pô d' tins, i crexhe ene grande kereleÉdouard Remouchamps, Bultén del Societé d' Lidje, Bulletin de 1858, « Li savtî », 77-143 (fråze rifondowe).
    • Toplin pus tård, cwand on n’ a pus oyou nou brut et nole kerele el djîsse, cwand Bâtisse ronfléve, et k’ tote li måjhone fjheut come Batisse. Arthur Xhignesse, « Boule-di-Gôme », 1912, p.31 (fråze rifondowe).

Ratourneures

[candjî]
  1. si meler d' ene kerele
  2. cweri kerele
  3. ene kerele d' Almand

Parintaedje

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
kerele