cabouyî

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Cisse pådje u ci hagnon ci est co a scrire, u a mete d’ adrame. Si vos avoz des cnoxhances so l’ sudjet, vos l’ ploz fé vos-minme.

betchete v.m.c. ca- sol bodje bouye.

Viebe[candjî]

cabouyî (viebe å coplemint)

  1. fé ene bouye (a on bidon d' fier, evnd.)
    • Il ont cabouyî l' bea novea cocmwår.
  2. (stindaedje) fé des bosses a ene oto.
    • Li poirtire est ddja tote cabouyeye.
      cabouyî pår l' oto : fé on gros accidint. Franwal: ahåyant po "faire un sinistre total, écrabouiller". rl a: riployî.
  3. (stindaedje) distrure èn organe, dismete ene fonccion do coir tins d' ene opéråcion.
    • I lyi ont cabouyi åk e l' operant di l' rompeure: asteure i pixhe å lét.

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Sustantif[candjî]

cabouyî omrin

  1. djin ki s' tchapea est cabouyî, ki ses mousmints sont cafougnîs.
    • tos les vîs tchapeas (ter) sont todi come ça, tos les cabouyîs sont todi insi (rime-rame)
Cisse pådje u ci hagnon ci est co a scrire, u a mete d’ adrame. Si vos avoz des cnoxhances so l’ sudjet, vos l’ ploz fé vos-minme.
  1. Individu dont la face est ravagée.

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :