tåvlete

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Bodje « tåvl- » ‎(« tåve ») avou l’ cawete « -ete ».

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
tåvlete tåvletes

tåvlete femrin

Cisse pådje u ci hagnon ci est co a scrire, u a mete d’ adrame. Si vos avoz des cnoxhances so l’ sudjet, vos l’ ploz fé vos-minme.
  1. plake di marbe metowe divant ene finiesse, so on djivå, evnd.
    • Li tåvlete del finiesse, del tchiminêye.
    Loukîz a: cimådje.
  2. (éndjolike) pitite éndjole sins taprece.

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

tåvlete