Aller au contenu

brouwene

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

Bodje « pruina » ‎(« relêye »).

Prononçaedje

[candjî]

Sustantif

[candjî]
singulî pluriyal
brouwene brouwenes

brouwene femrin

  1. (mot d’ meteyo) pitite fene plouve.
    • I tome ene måle brouwene. D.T.W.
    • I tome ene brouwene ki mouye k’ assotit. D.T.W.
    • On blanc solo ki vout blawter
      Åtoû d' leus spenes vént fé pielter
      Les clairès gotes d' ene fene brouwene. Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.42, Tåv’lê d’ nôvimbe (1930) (fråze rifondowe).

Parintaedje

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : R13

Ratournaedjes

[candjî]
brouwene