pun

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Dobès rfondowes
pun peme

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

pun omrin

  1. peme.
    • I s’ voet co ptit efant, rôze come on pun d’ bele-fleur,
      So les bresses d’ ès mame : ele lyi fé vir el creche… — Joseph Faucon, Èl dernî nowé d’ grand-pé, Les Cahiers wallons,  22, 1938, p. 345 (fråze rifondowe).
    • On bea gros pun d’ Amerike
      ki vudive tot droet d’on frigorifike
      Fijheut di s’ yane a l’ vitrene d’ on botike. — Willy Bal, Ene fauve au gros sé, d’vant d’ at’ler, Les Cahiers wallons,  3, 1957, p. 47 (fråze rifondowe).

Ratourneures[candjî]

  1. el pun n’ tchait nén sovint lon erî d’ l’ åbe : dijhêye cwand on rescontere li soçon d’ onk k’ on cwire après.
  2. pun d’ capindou : sôre di pun.

Sipårdaedje do mot[candjî]

w. do Coûtchant

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :