tinrûle

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Bodje « tinre » avou l’ cawete « -ûle », noûmot foirdjî pås fjheus d’ arimés lidjwès divant 1900.

Prononçaedje[candjî]

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin tinrûle tinrûles
femrin padrî tinrûle tinrûles
femrin padvant tinrûle tinrûlès

tinrûle omrin et femrin

  1. amishtåve, djinti dins si cdujhance, ses manires.
    • I lyi aclapa ene tinrûle båjhe so s’ mashale.
    • Dj’ aveus spozé ene feume, d’ on tinrûle amour, […] — Henriette Wilmots, Li désespwèr d’on veuf (fråze rifondowe).
    • N’ oyéz-v' nin l’ huflèt dè måvi?…
      I sone l’ eûre ad’lé vosse finièsse,
      Et l’ favète lait heûre è corti
      Dès rîmês d’ ôr, qui fèt fruzi
      Fî parèye qu’ ine tinrûle carèsse…
      Joseph Mignolet.
  2. (amagnî) k' a-st on tinre gosse.
    • Ele sont totes frisses et totes tinrûles… Ele mi fjhèt dedja gleter l' minton Paul-Henri Thomsin, ratournant Lès schtroumpfs èt lès bèrikes èmacralêyes, 2021, p. 5 (fråze rifondowe).

Parintaedje[candjî]

Loukîz a : « tinre »

Sinonimeye[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
  • tinrûle : E1

Sipårdaedje do mot[candjî]

w. do Levant

Ratournaedjes[candjî]

tinrûle