Aller au contenu

veråt

Èn årtike di Wiccionaire.

Prononçaedje

[candjî]

Sustantif

[candjî]
singulî pluriyal
veråt veråts

veråt femrin

  1. (no d’ biesse ås tetes) måye di pourcea.
    • Li troye va å veråt.
    • Ça lyi aléve, å gamén, d’ elzès vey tertos gnoufter : troyes, veråts, coshets. Lucien Somme (fråze rifondowe).
  2. (pa stindaedje do sinse) (rabaxhanmint) ome ki s’ kidût drole.
    • A! l’ veråt : il m’ a co vni cweri l’ pompe å velo sins mel dire !
    • Cwand on-z est avå les voyes,
      On fwait tchaekene a s' manire :
      Si dj' fwai l' veråt, leye fwait l' troye,
      Ça fwait k' on n' a rén a s' dire. François Barillié, Li cocu volontaire, divins Li camarad′ dè l'joie, 1852, p.82 (fråze rifondowe).
  3. (dins èn arinnoe) traitaedje d’ ene kimere.
    • Clô t’ gueuye, laide veråt !

Sinonimeye

[candjî]

Parintaedje

[candjî]

Mots vijhéns

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
veråt