Aller au contenu

craker

Èn årtike di Wiccionaire.

Prononçaedje

[candjî]

Etimolodjeye 1

[candjî]

Calcaedje do francès « craquer » (minme sinse), lu-minme d' on mot-brut.

Viebe

[candjî]

craker (1ire troke) (codjowaedje)

  1. (v. sins coplemint) fé on setch brut, tot djåzant d’ ene sacwè ki skete.
    • Il est si setch k' on-z ôt craker ses oxheas. Motî Haust (fråze rifondowe).
  2. fé do brut tot froxhant, tot halcotant ene sacwè.
    • On lét ki crake. Motî Forir (fråze rifondowe).
    • Avå l’ viyaedje ki s’ edoime påjhûlmint, kékès loumires s’ aflåwixhèt drî les cwåreas edjalés, et, d’ tinzintins, sol pavêye, li brut d’ ene paire di shabots, ki claptèt tot fjhant craker l’ nivaye, vis rapinsèt k’ l’ ome est la. Henri Simon, "Mès cwate moumints" (1907) (fråze rifondowe).
  3. (brut) fé on groûlmint d' tonire.
    • Li tonire a craké on bea côp. Motî Haust (fråze rifondowe).
    • Av oyou come il a craké del nute. Motî Haust (fråze rifondowe).
  4. ((v. sins djin)) bouxhî on côp d’ tonoere.
    • Il a craké on bon côp, eyet l’ tonoere a toumé so l’ åbe.
Ratourneures
[candjî]
  1. Å bontins, i n a l’ vî bwès ki crakec’ est l’ prétins, i gn a l’ vî bwès ki crake : å prétins, minme les vîs si rsintèt amoreus.
  2. fé craker ses doets
Ortografeyes
[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Ratournaedjes
[candjî]
fé on setch brut
bouxhî on côp d’ tonoere

Etimolodjeye 2

[candjî]

S’ i gn åreut ene sakî ki sepreut cwè åd fwait di l’ etimolodjeye di « craker », el pout stitchî vaici.

Viebe

[candjî]

craker (v. sins coplemint) (1ire troke) (codjowaedje)

  1. raconter des crakes.
    • On-z e-st acostumé di l' oyî craker. Motî Forir (fråze rifondowe).
    • Nel schoûtez nén, i crake. Motî Haust (fråze rifondowe).
    • Taijhe tu, blagueu
      Fleur di minteu
      Fåt-st assoti
      D’ craker insi. Nicolas Defrecheux.
Sinonimeye
[candjî]
Ortografeyes
[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Ratournaedjes
[candjî]
craker