daegn
Aller à la navigation
Aller à la recherche
Walon (Rifondou)[candjî]
Etimolodjeye[candjî]
S’ i gn åreut ene sakî ki sepreut cwè å dfwait di l’ etimolodjeye di « daegn », el pout stitchî vaici.
Sustantif[candjî]
singulî | pluriyal |
---|---|
daegn | daegns |
daegn o.
- plaece k’ on bate, el gregne.
- Dimwin, vos vs ploz siervi del fonne
Et cscheure, li daegn est si bon. — P.-J. Dosimont (fråze rifondowe).
- Dimwin, vos vs ploz siervi del fonne
- balêye plaece, sins rén ki crexhe.
- On-z etind les erelêyès coxhes peter leus ewaerêyès crinires sol buruteus daegn. — P. Lazard (fråze rifondowe).
- On sôdård si tneut pa dzeu, so on daegn ewou çk’ i gn aveut, d’ après çou ki dj’ poleu vey, k’ on foirt long mastea. — L. Hendschel.
Parintaedje[candjî]
- (dobe rifondaedje avou sinse a pårt) : daegne, Daegne
- daegnrece
- evierdaegne
Mots d’ aplacaedje[candjî]
Sinonimeye[candjî]
(sinse 1)
(sinse 2)
Ortografeyes[candjî]
Ratournaedjes[candjî]
plaece k’ on bate
Francès : aire de battage
balêye plaece
Francès : terre battue (fr), sol nu