hoûler

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

S’ i gn åreut ene sakî ki sepreut cwè åd fwait di l’ etimolodjeye di « hoûler », el pout stitchî vaici.

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
hoûler hoûlers

hoûler (v. sins coplemint)

  1. criyî, tot djåzant d’ on leu.
    • Mins totenoncô, li « tchén » s’ mete a hoûler ; i veya bén adon çou ki lyi arivéve : li biesse k’ el shuveut, c’ esteut beazebén on leu. Louis Nisen (fråze rifondowe).
  2. boerler (po ene djin, ene biesse).
    • Li sôdård hoûle po n’ nén sondjî k’ i n’ est k’ ene popnete k’ on vout acsure. Roger Viroux (fråze rifondowe).
    • Poqwè-ç’ qui m’ cœûr toquant
      Vout ûler d’zos lès stwèles ?
      Poqwè-ç’ qui dj’a cint-ans
      Tot d’on côp su mès spales… ?
      Andrée Bacq.
  3. fé on sourd xhufelmint.
    • Li vint hoûle e li tchminêye. Motî Haust (fråze rifondowe).
  4. (pus stroetmint) sinti on xhuflotmint e ses orayes
  5. tchoûler di doleur.
    • I faleut vey nosse pôve gamén,
      Hoûler, pîtler, cori dlé s' mere,
      Po racuzer l' biesseMartin Lejeune, "Œuvres lyriques du poète Martin Lejeune" p. 104, "L’amour atrape lu pètche" (fråze rifondowe).

Ratourneures[candjî]

  1. hoûler avou les leus et bawer avou les tchéns
  2. hoûler a moirt

Parintaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

hoûler