Aller au contenu

repoirter

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : ripoirter, rapoirter.

Etimolodjeye

[candjî]

Do viebe « poirter » avou l’ dobe betchete « re- » des viebes ey avou l’ cawete di codjowaedje « -er » des viebes.

Viebe

[candjî]
Djin et tins Codjowa
Cåzant Ind. pr. (dji, dj’) repoite
Atôtchî(s) Ind. pr. (vos, vs) repoirtez
Cåzants Ind. pr. (nos, ns) repoirtans
Rwaitants Ind. pr., nam. (i/il, ele/elle) repoitnut
Cåzant Ind. fut. (dji, dj’) repoitrè
Cåzant D.I.E. (dji, dj’) repoirtéve
Cåzant Suddj. pr. (ki dji, dj’) repoite
pårt. erirece (dj’ a, vos av) repoirté
Ôtes codjowaedjes come wårder

repoirter (viebe å coplemint)

  1. reminer (ene sacwè) la d' eyou k' ele vént.
    • Ass repoirter l' foreuse ås vijhéns ?
    • LEYONTINE. - Potince di Lafleur, va. (Ele rimplixh si vere.)
      LAFELUR. - Vos frîz on clapant djårdinî, loukîz, vos.
      LEYONTINE (ki repoite li botaye sol bufet). - Pinsez vs ? Jean Lejeune, Po marier Lèyontine, 1928, ake I, sinne IX, p.12 (fråze rifondowe).
  2. wangnî (on pris).
    • Elle a repoirté l’ ôr el 6 d’ awousse Jean Goffart (fråze rifondowe).
  3. (viebe å prono) si trinner viè la k' on vént.
    • Mins, dvant di s' ebarker, li vî djouweu d' violon
      Fwait ene foice po s' repoirter, s' repoirter bén lon,
      Diviè s' djonnesse passêye. Joseph Vrindts, Pâhûles rîmês, (1897), "Li vîx mestré", p.3 (fråze rifondowe).

Ratournaedjes

[candjî]
repoirter
  • Francès : se traîner vers là où on vient