berzingue

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

S’ i gn åreut ene sakî ki sepreut cwè åd fwait di l’ etimolodjeye di « berzingue », el pout stitchî vaici.

Prononçaedje[candjî]

Disfondowes:

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin
et femrin
berzingue berzingues

berzingue omrin et femrin (come addjectif djondrece, todi metou padrî l’ no)

  1. k' a on pô trop beu, mins nén co sô
    • Avou deus gotes, il est berzingue
    • Il esteut berzingue e rvinant d' messe
    • C’ èst vos ki l’ dijez la, mês djë sin bin k’ si dj’ è rbwès yinc, djë va z-èssz bèrzingue. Èt pîs on-z-è an sèrvice, ça nos è dësfindu d’ bwâre Ernest Benoit (fråze rifondowe).
    • Viè meynute, n’ è polant pus, i rintere bén nåjhi et ene miete berzingue. Michel Piette (fråze rifondowe).
  2. ki s' a refanti cåze di l' ådje
  3. nén foirt sûti

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Sinonimeye[candjî]

boevou, pompete, ziné, tcherdjî, plin, , frexh

Ratournaedjes[candjî]

k' a on pô trop boevou