tchintreye
Aller à la navigation
Aller à la recherche
Walon (Rifondou)[candjî]
-
åtoû d' ene curêye
-
Etimolodjeye[candjî]
Bodje « tchint- », bodje A do viebe « tchinter » avou l’ cawete « -reye », çou ki dene on mot avou l’ dobe cawete « -treye ».
Prononçaedje[candjî]
Asteme ! Ci mot ci a on scrijha « -in- » ki n’ si prononce nén a môde di naziåle /ẽ/ mins /in/, çou ki respond a on scrijha Feller « -in′- ».
- AFE :
- diferins prononçaedjes : /t͡ʃin.ˈtʀɛj/ /t͡ʃin.ti.ˈʀiːj/ (betchfessî ey)
- prononçaedje zero-cnoxheu : /t͡ʃin.ˈtʀɛj/
- Ricepeures : tchin·treye
Sustantif[candjî]
singulî | pluriyal |
---|---|
tchintreye | tchintreyes |
tchintreye femrin
- ratroplaedje di tchéns åtoû d' ene lexhe ki tchesse, åtoû d' ene curêye (biesse crevêye).
- laid sacwè, k' on voet evi, k' on trove biesse.
- Li front rûsse; ké mizere! ké tchintreye — Willy Bal (fråze rifondowe).
- sacwè ki n' våt rén.
- Mi, di dju mi, dji ravale ene tchintreye come ça so rén do monde di tins.
- La ! magnî des berbis, peure tchintreye, sotès bièsses,
Est ç’ fé petchî ? Neni, Signeur, vos lzî fjhîz
On grand oneur a les croxhî — François Bailleux, ratournant «Les biesses acsûte del pesse» da Lafontinne (fråze rifondowe). - Pusk' i les rvout, madame, et bén i les rårèt
Mins ci srèt alors mi k' lezî rpoirtrè.
O! K' a-dju mezåjhe di vos po ene tchintreye pareye
— Ep. Martial, Bultén del Societé d' Lidje, Bulletin de 1858, ‘’Li savtî des recoletes’’, 69-73 (fråze rifondowe).
Sinonimeye[candjî]
sacwè ki n' våt rén
Ortografeyes[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
E rfondou walon :
Ratournaedjes[candjî]
rabindlaedje di tchéns
Francès : attroupement (fr) de chien, meute (fr)
sacwè k' on voet evi
sacwè ki n' våt rén
Loukîz a : tchitchêye
