berweter

Èn årtike di Wiccionaire.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Bodje « berwete » avou l’ cawete di codjowaedje « -er » des viebes.

Prononçaedje[candjî]


Viebe[candjî]

berweter (1ire troke) (codjowaedje)

  1. (viebe å coplemint) tcheryî avou ene berwete.
    • Il ont berweté ås canadas tote li sinte djournêye.
  2. (viebe å coplemint) poirter d’ ene plaece a l’ ôte (minme sins berwete).
    • S’ ele berwetreut ene bezêye come li minme, elle endè freut, des mezåmenes. Henri Pétrez.
    • C’ esteut ça, portant, m’ fi, viker ; c’ esteut, tot rwaitant sol costé, berweter s’ cour dins l’ ci des ôtes. Jean Guillaume.
  3. (viebe å coplemint) moenner (des sacwès, des sakîs) d’ ene plaece l’ ôte, copurade tot fjhant mwints ptits voyaedjes.
    • Cobén k’ on-z a l’ Birdjite po nos berweter a Libråmont.
  4. (v. sins coplemint) stårer ene berwetêye.
  5. (v. sins coplemint) toumer dins on trô.
  6. (v. sins coplemint) passer s’ tins a rén.
    • Dj’ a eveye di siervi a ene sacwè d’ serieus ; la èn an ki dj’ berwete po les broûlés ; dj’ end a pezant. Félicien Barry.

Parintaedje[candjî]

Sinonimeye[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

tcheryî avou ene berwete
poirter d’ ene plaece a l’ ôte
moenner d’ ene plaece l’ ôte
stårer ene berwetêye
passer s’ tins a rén