tene

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : -tene, tène.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye 1[candjî]

Tayon-bodje latén « tenuis » (minme sinse).

Prononçaedje[candjî]

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin tene tenes
femrin atribut tene tenes
femrin epitete
(todi padvant)
tene tenès

tene omrin et femrin (come addjecif djondrece, todi metou padvant l’  no)

  1. d' ene foirt pitite sipexheur.
  2. ki n' a waire di cråxhe (tot djåzant d' ene djin, d' ene biesse).
  3. nén foirt, nén spès, tot djåzant d' èn aboere.
    • Do tene cafè, del tene sope.
  4. nén parfond (tot djåzant d' on ri, d' on richot).
  5. nén foirt.
    • Li fruzixhaedje si doûs, si tene,
      Ki, passant sol vivî, lutene,
      Si trankile muroe si doûçmint
      K' i nel moire nén tant seulmint ?Martin Lejeune, Bultén del Societé d' Lidje, "Zûvion d’amoûr", tome 43, p. 143 (fråze rifondowe).
Ratourneures[candjî]
  1. si tene k' i trawe u: si tene k' on voet houte foirt maigue (djeu d' mot so les sinses 1 & 2 do mot "tene").
  2. Kimint pout on fé do si tene cafè sins l' trawer ? : djeu d' mot so sinses 1 & 3 do mot "tene".
Parintaedje[candjî]
Mots d’ aplacaedje[candjî]
Contråve[candjî]

spès

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Ratournaedjes[candjî]
d' ene foirt pitite sipexheur
ki n' a waire di cråxhe; Loukîz a : maigue
fwait avou bråmint d' l' aiwe, po ene abwesson

Etimolodjeye 2[candjî]

Tayon-bodje latén « tina » (pinte å vén).

Prononçaedje[candjî]

Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
tene tenes

tene femrin

  1. rond batch di bwès, come on dmey tonea.
    • Li souweur lezî plakéve leus camaedjes so leus oxheas come si on ls åyaxhe trimpé dvins ene tene Richard Joelants (fråze rifondowe). #:N' ess nén l' fi do vî Titoriks, li ci ki s' a neyî el tene al bouwêye ? Jean Brumioul (fråze rifondowe)..
    • Gn aveut des djouweus d' tours, so les dicåces ki djhént «Venez voir la serpentine». On creyeut k' c' esteut ene feme-sierpint. On payive, on moussive, c' esteut biesmint ene såpe dins ene tene, ene «serpe-en-tine» Lucyin Mahin (fråze rifondowe).
  2. (pa stindaedje do sinse) tolminme ké batch, kéne grande bassene.
    • Asteure, les boledjîs prindèt l' saetch di farene et i l' hiner dins ene grande tene, et l' påsse si prustixh tote seule Lucyin Mahin (fråze rifondowe).
    • I metèt l' sougnaedje des singlés dins ene grande tene
Parintaedje[candjî]

tinlete

Sinonimeye[candjî]

côpoe, cuvele, schadrea; Loukîz a : « schadrea »

Mots vijhéns[candjî]

(tolminme ké grande bassene) : hena

Ortografeyes[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : R13
Ratournaedjes[candjî]
rond batch di bwès Loukîz a : « schadrea »
tolminme ké grande bassene