grand

Èn årtike di Wiccionaire.
Loukîz eto : Grand.

Walon (Rifondou)[candjî]

Etimolodjeye[candjî]

Tayon-bodje latén « grandis » (« grand », « vî »).

Prononçaedje[candjî]

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin grand grands
femrin atribut grande grandes
femrin epitete
(todi padvant)
grande grandès

grand omrin (come addjecif djondrece, todi metou padvant l’  no)

  1. hôt so pîs, so pates, so bodje.
    • I s’ aveut acropou po såcler, et (…) ses djambes estént edoirmowes. I s’ tineut di totes ses foices a des grandès cawes di crompires. Louis Remacle, Proses wallonnes, p. 86 (fråze rifondowe).
  2. hôt et lådje, gros.
  3. foirt sitindou.
    • Totossu vite rintrêye, Påla fwait nosse briket ey elle espåme nosse grand terrasse. — D. Lionnet, (sourdant a recråxhî).
  4. foirt rilomé.
    • C’ esteut onk des pus grands scrijheus e walon.
  5. assez, k’ a l’ ådje di råjhon.
    • To n’ direus on grand grigneus djonne ki pîle et somadjî azeure po rén. Émile Gilliard (fråze rifondowe).
  6. long.
    • On grand laid vî ctoirdou bwès. Louis Remacle (fråze rifondowe).
  7. consecant(e), k’ on-z î tént foirt.
    • C’ est ene sacwè d’ grand por mi, ki vos åyîxhe fwait vosse comunion.
    • Les « Gott mit uns », « Allah akbar », « Au nom du Christ », ont trop sovint siervou a-z escourci les djins pol pus grand crime so cisse tere ci : li guere. Paul-Henri Thomsin (fråze rifondowe).
    • Li grand doû esteut poirté èn an, et deus po les près-parints.

Ratourneures[candjî]

  1. a grand poenne : avou bråmint des rujhes.
  2. vos åroz do grand doet : mancî èn efant di lyi mostrer l’ erî-doet stindou po l’ fé schoûter.
  3. grand doû : doû avou candjmint d’ mousmint, disfinse di s’ amuzer, evnd.

Parintaedje[candjî]

Mots d’ aplacaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes[candjî]

hôt so pîs
hôt et lådje ; Loukîz a : gros
foirt rilomé
k’ al’ ådje di n’ pus esse efant
long
consecant

Nén definixhant prezintoe[candjî]

grand (nén candjåve) (divant on no, omrin u femrin sins årtike)

  1. dins ene fråze di noyaedje, vout dire « nén bråmint do, nén bråmint del, nén bråmint des ».
    • On n’ a nén grand ovraedje di ces djoû ci.
    • I n’ fåt nén grand tins.
    • Gn aveut nén grand djin a l’ etermint.
    • I n’ pasreut dedja grand matons : li pés est tot deur : li mamite est trop viye. Sintake do walon del Gléjhe (fråze rifondowe).
    • N aveut nén grand tchoi sol dicåce.
    • E l’ plaece di dvant, pavêye di belès schayes lujhantes come do mårbe, i gn a nén grand meube : ene ronde tåve, ene dresse, on lét dvant l’ finiesse ey ene sitouve inte li dresse et l’ lét Gérard Baudrez, divins Veye di tchén p. 7 (fråze rifondowe).
  2. dins ene fråze di djhaedje.
    • Il est grand tins.
    • Gn a-t i grand devôcion a fé do botchî ? Sintake do walon del Gléjhe (fråze rifondowe).
    • N aveut i grand djin a l’ etermint ?

Mots d’ aplacaedje[candjî]

Sinonimeye[candjî]

Ratournaedjes[candjî]

nén bråmint di
  • Francès : pas grand (fr) (monde)

Francès[candjî]

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin grand grands
femrin grande grandes

grand omrin

  1. grand (mot scrît eyet prononcî e francès come e walon)