Aller au contenu

bayå

Èn årtike di Wiccionaire.

Etimolodjeye

[candjî]

S’ i gn åreut ene sakî ki sepreut cwè åd fwait di l’ etimolodjeye di « bayå », el pout stitchî vaici.

Prononçaedje

[candjî]

Sustantif

[candjî]

bayå omrin

singulî pluriyal
bayå bayås
  1. (no d’ biesse) sôre di tchvå avou on brun ou rossea poyaedje.
    • Li rond s’ a alårdji di ptit-z a ptit e montant disk’ a hôteur del tiesse do grand Bayård, li gros roncén del cinse Joseph Calozet.
  2. raece di tchvå d' cinse foirt sipårdowe e Walonreye dinltins.
    • BODSON. Li lieutnant Bernalmont ki lodje cial al Bele Fontinne, et ki hape, po l’ årmêye, ås pôves heres d’ avår cial, les bayås et les vatches k’ i n’ polèt pus fôrer, toûne åtoû d’ vos, båshele, po sayî di vs adawyî.
      IDÅ. Taijhoz vs, c’ est des idêyes. Joseph Mignolet, « Al Bèle Fontinne », comèdèye di treûs akes, 1924, p.7 (fråze rifondowe).
    • Adon, cwand tote ciste årmonreye kimince a flåwi, vos veyoz e mitan d' on tcherwè ki lyi sieve di pî d' soke (...) èn ome et ses bayås atelés a l' eraire Louis Lagauche, "Prindoz vosse bordon" (1937), p. 32 (fråze rifondowe).
    • Doné moenne si bayå,
      Noyé si ptite morete,
      Sol tins ki l' gros Biernåd
      Shût tot rloyant s' muzete. Jean Dessard, D'ine cohe so l'aute, 1939, p.108, Lès tchèrons d’ mon Dètrîhe (1905) (fråze rifondowe).
    • I fåt portant k’ les tchvås soflexhe :
      l’ome arestêye ses deus bayås
      Henri Simon, "Li pan dè Bon Diu", "Li tchèrwèdje" (fråze rifondowe).
  3. (pa stindaedje do sinse) gros et vigreus tchvå.
    • on dj’vå come Bayård Motî Haust.
    • Qwand i passév ås galops di s’bayår, è l’påhûlisté des ham’tês, les efants acorît so les soûs po l’fièstî. Joseph Mignolet, "Li Payîs des Sotês", 1926, p. 18-19.
  4. (mot d’ foistî) sployon po hertchî l' bwès ezès bwès.
  5. civire po poirter on malåde ou on waxhea.
    • mete on waxhea so l' bayå
    • noer come on bayå
  6. (mot d’ houyeu) sôre di plat wagon ezès houyires.
    Ene fråze d’ egzimpe est co a radjouter.
  7. (rabaxhanmint) grande djin ki ravize ene miete loigne
    • on sot bayå
  8. (rabaxhanmint) feye k' a bråmint des wapeurs k' on pout åjheymint coutchî avou.
    Ene fråze d’ egzimpe est co a radjouter.
  9. (mot d’ djeu) tchivå di bwès ou di carton.
    • Mi tch’vâ, mi pauve tch’vâ d’ cârton èsteût so flote. (...) Mi, qu’aveûs tant pîler, tant des fèy’s mètou mes p’tits brès’ d’èfant âtoû dè hâtrê di m’ binamêye mame po z-avu on bayârd, èt lèye qui m’aveût si bin rik’mandé d’y prinde astème!Joseph Vrindts, Tot tûsant (1924), Mi t’Ch’vâ d’Cârton.
  10. (mot d’ djeu) sôre di djeu k' on î doet tcheryî ene pice so ene distance di 30 disca 40 metes avou ene mowante tourpene.
    • djouwer å bayå

Ratourneures

[candjî]
  1. Tchvå Bayård : on tchvå k' åreut poirté les Cwate fis Aimon dins l' floriconte do minme no. Foirt sipårdou dvins l' folclore, on dit ki c' e-st on tchvå madjike ki pout hertchî des foû pezantès tchedjes.

Mots d’ aplacaedje

[candjî]

Ortografeyes

[candjî]
Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :

Ratournaedjes

[candjî]
tchivå å brun poyaedje
raece di tchvå
stocaesse tchivå
grande djin ki ravize ene miete loigne
feme k' on coutche åjheymint avou
djouwet
djeu
  • Francès : sorte de jeu qui consiste à faire avancer une pièce sur une distance de 30 à 40 m au moyen d'une toupie en mouvement (nén ratournåve direk e francès)

Waitîz eto

[candjî]

Lijhoz l’ årtike Tchvå Bayåd so Wikipedia