schåyî

Èn årtike di Wiccionaire.
(Redjiblé di schåyeye)
Loukîz eto : schayî.

Walon (Rifondou)[candjî]

Ordinairmint Dirî cossoune
s’ on prononce /sk/
schåyî eschåyî

Etimolodjeye[candjî]

Tayon-bodje tîxhon * « skaidan » (aler erî onk di l' ôte), adon parint avou des ôtes mots walons come «schate» et «schayete», mins eto avou l' neyerlandès et l' almand «scheiden».

Prononçaedje[candjî]

  • AFE :
    • diferins prononçaedjes : /hɔː.jiː/ /ha.jiː/ /hɛː.jiː/ /çɛː.je/ /ʃaː.ji/ /ʃoː.jiː/ /ʃoː.jɛ/ /skoː.jiː/ /skoː.ji/ /skoː.ŋiː/ /skoː.ŋi/ /skoː.je/ (36 prononçaedjes)
    • prononçaedje zero-cnoxheu : /skɔː.jiː/ (waire u nén prononcî insi å 20inme sieke)
  • Ricepeures : schå·yî

Viebe[candjî]

Djin et tins Codjowa
Cåzant Ind. pr. (dji, dj’) schåye
Atôtchî(s) Ind. pr. (vos, vs) schåyîz
Cåzants Ind. pr. (nos, ns) schåyans
Rwaitants Ind. pr., nam. (i/il, ele/elle) schåynut
Cåzant Ind. fut. (dji, dj’) schåyrè
Cåzant D.I.E. (dji, dj’) schåyive
Cåzant Suddj. pr. (ki dji, dj’) schåye
pårt. erirece (dj’ a, vos av) schåyî
Ôtes codjowaedjes come waitî

schåyî

  1. (viebe å coplemint) mete (deus cayets) todi pus lon d' n' onk l' ôte.
    • Schåyîz vos djambes.
    • Faleut k' les djandårs fijhénxhe schåyî les djins pol porcession poleur passer.
    • Li garçon d' cafè a vnou schåyî les tcheyires po nos leyî aler al tåve do fond.
  2. (viebe å coplemint) alårdji.
  3. (viebe å coplemint) drovi grand (ses ouys).
    • Li solea vént di s' lever; il årè co dandjî di schåyî ses ouys po mi rmete Lucien Somme (fråze rifondowe).
  4. (viebe å coplemint) (mot d’ houyeu) fé passer (d' berlinnes, di vagonet) so èn awiyaedje, po les candjî d' voye.
  5. (viebe å coplemint) (mot d' tchimin d' fier) fé passer (on trén, des vagons) so ène ôte voye.
  6. afroyî (des solés trop ptit pol pî).
    • Neni, i n' sont nén trop ptits; vos les schåyroz e les metant.
  7. (vî mot) touwer on codåné tot fjhant saetchî cwate tchivås atelés a ses djambes et ses bresses.
  8. (pa stindaedje) bouxhî so (ene sakî).
    • Dji t' va schåyî !
  9. ((viebe å prono)) Loukîz a : « si schåyî ».

Ratourneures[candjî]

  1. awè les ouys schåyîs : awè des grands ouys, efondrés dins les oxheas, dinant ene air di scrandeur, sovint après ene longue maladeye.
    • I fåt vey come il a les ouys schåyîs, bén c' est l' cancer, la, por mi.

Parintaedje[candjî]

(minme sourdant etimolodjike)

Mots d’ aplacaedje[candjî]

Ortografeyes[candjî]

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : R13

Ratournaedjes[candjî]

mete todi pus lon d' n' onk l' ôte
drovi grand ses ouys
touwer on codåné

Pårticipe erirece[candjî]

schåyî omrin

  1. Pårticipe erirece omrin do viebe "schåyî", ki pout esse eployî come addjectif et come sustantif.

Addjectif[candjî]

singulî pluriyal
omrin schåyî schåyîs
femrin padrî schåyeye schåyeyes
femrin padvant schåyeye schåyeyès

schåyî omrin (come addjectif djondrece, metou padvant u padrî l’ no)

  1. grand e mwinre, tot cåzant d' ene djin.
    • On grand coir tot schåyî.

Ratournaedjes[candjî]


Sustantif[candjî]

singulî pluriyal
omrin schåyî schåyîs
femrin schåyeye schåyeyes

schåyî omrin

  1. ome k' on n' voet nén voltî
    • On grand schåyî, on mannet schåyî.

Sinonimeye[candjî]

Ratournaedjes[candjî]

schåyî
  • Francès : grand escogriffe

Sourdants[candjî]

E. Legros, DW, 12, 135-140.